Publisert i Aktuelt Spania 15. Desember 2016

Det er mange regler rundt hvordan det skal være nå i førjulstiden og under julefeiringen. Vi har laget oss mange må-er og bør-er.

Det er nok en del av oss som har sluttet å bake 7 sorter småkaker, men vi kan fortsatt ha en del ting vi må gjøre og lage, ” det blir ikke jul uten….”

Denne tiden fører med seg mange "må'er" og "bør'er" sosialt sett, også. Juletiden bør tilbringes med familien, og alle må ha det fint sammen.

" Same procedure as every year, James "

For mange er juletiden en fin tid, der tradisjonene og tiden med familien skaper glede og trygghet.

For andre er ikke førjulstiden og julen noe en gleder seg til.
Høytiden med så mye familie fokus setter nemlig også forstørrelsesglasset på det vonde og det vanskelige: Familier som sliter, relasjoner som er kompliserte og savn over de som har blitt borte. Alt dette blir også sterkere i denne tiden.

Etter å ha jobbet snart 10 år som gestaltterapeut, coach, og kanskje spesielt fra min erfaring som miljøterapeut innen psykiatrien, har jeg erfart at julen er en svært belastet tid for mange. De er ikke glad i julen, det hjelper lite at " God jul" sies og synges overalt.

Min erfaring tilsier noe forskning også underbygger: Det tunge blir tyngre når vi må late som alt er bra. Når miljøet vi er i ikke kan romme de vanskelige følelsene vi bærer inni oss, må vi vise oss annerledes enn hvordan vi faktisk føler det.Vi gjør alle så godt vi kan innenfor de rammene vi har, ut fra de muligheter og begrensninger som finnes i våre omgivelser. Dette kalles innen gestalt "Kreativ tilpassing". I mange familier og miljø er det ikke rom for å snakke om de vanskelige følelsene, spesielt ikke når det er jul.

Jeg er utdannet gestaltterapeut, en retning innen psykologi, eksistensialismen, fenomenologi og zenbuddhistisk tenkning. Grunntanken her er at endring og forløsning av menneskets ubrukte potensialer er å godta den man er her og nå.

Så hvis førjulstiden ikke er god, hvordan hjelpe og støtte da?
Det hjelper å bli møtt i forståelse og aksept, ikke alltid prøve å umiddelbart fikse og ta det bort, men møte hverandre i at det er som er. "Ja, slik er det for deg nå, la oss så i dette sammen."

Livet forstås baklengs, men må leves forlengs.