Publisert i Aktuelt Spania 1. Januar 2017

”Jeg blir sååå lei av at han ikke forstår, at han bare tar mine saker, uten å spørre”.

”Jeg er så oppgitt over at hun skal bestemme over meg og hele tiden ha det på sin måte.”

At de ikke kan forstå det!!

Vi mennesker er svært forskjellige, det du synes er helt naturlig er for andre kanskje ikke greit. Og omvendt.

Det kan være vanskelig å si ifra. Hva som er greit for deg, og hva du liker og ikke. Grensesetting kaller vi det når vi skal hjelpe barn å forstå hva de ikke kan gjøre, dette er en del av å oppdra barna våre.

”Man bør ikke måtte oppdra voksne folk” og " det er jo vanlig folkeskikk å ikke gjøre slik" blir ofte sagt. Men er det? Folkeskikk?
Ja, kanskje er det det, jeg vet at det finnes bøker om hva som er god folkeskikk, men jeg vet ikke om vi kan kreve at alle må lese og følge de rådene.

Eller kan det være: ”Jeg trodde det var greit for deg, du har ikke sagt noe om at du ikke likte det.”

Som voksne trenger vi også å få hjelp og tilbakemelding på hvordan vi kan oppleves. Det kan være nyttig å bli speilet, spesielt av mennesker som vi stoler på og som vi vet er glad i oss. Det blir lettere å ikke tråkke feil når vi hjelper hverandre.

Bli bevist på hvordan andre mennesker påvirker oss og hva det gjør med oss. Hva slags følelser som oppstår i deg når den andre gjør slik eller sier slik. Blir du irritert og frustrert, eller blir du glad og oppstemt?

Det hjelper ingen hva som blir sagt bak deres rygg, i hvert fall ikke om en ønsker at de skal endre adferden sin. Dette er spesielt viktig med mennesker vi må ha en relasjon til, andre ganger er det kanskje ikke så viktig. Men har du prøvd å forklart hva og hvorfor du reagerer, prøvd å sette grenser, eller på andre måter prøvd å vise hva du mener, men det hjelper ikke, ja, da kan det være nyttig å få en utefra (en terapeut) å søke råd og veiledning hos.

Livet forstås baklengs, men må leves forlengs, sier Kierkegaard