Å le er å risikere å bli tatt for å være dum.
Å gråte er å risikere å bli oppfattet som sentimental.
Å komme en annen i møte er å risikere å bli involvert.
Å vise følelser er å risikere å blottlegge sitt egentlige jeg.
Å gi uttrykk for sine ideer, sine drømmer, er å risikere å tape ansikt.
Å gi kjærlighet er å risikere å ikke bli elsket tilbake.
Å leve er å risikere å dø.
Å håpe er å risikere fortvilelse.
Å prøve er å risikere å feile.
-Hugo Prather
Da jeg kom over dette diktet på slump på internett, slo det meg hvor ofte man risikerer ting i dagliglivet. Risikoene vi velger å ta sjansen på er både store og små, og man går ikke en dag uten å utsette seg for noen av dem. Spenningssøkende og den forsiktige tar begge enorme personlige risikoer, om det så er å risikere døden ved å hoppe fallskjerm eller risikere å tape ansikt ved å ringe etter take-away på telefonen. Begge føler at de må utsette seg for disse risikoene for å kunne leve livet sitt slik de vil.
Den andre tingen som slo meg med dette diktet er at de potensielle utfallene til risikoene Prather nevner for det meste ikke er negative. Tanken om at å framstille seg selv som sentimental, involvert eller som ”sitt egentlige jeg” er negativt er jo tross alt noenlunde absurd på papiret. I min erfaring kan jeg dog også se hvordan jeg selv blir offer for den tankegangen innimellom, tross i hvor mye jeg skulle ønske jeg kunne si det ikke var tilfellet.
Faktum er jo selvfølgelig at å risikere er en livsviktig del av å være menneske, men det er ikke bare for å overleve risikoen, men også å oppleve konsekvensene av en risiko som ikke gikk som håpet. Å bli sett på som sentimental og dum, å ikke bli elsket tilbake og feile, og å vise sitt sanne jeg er nødvendig en gang i blant for å lære og vokse som person. Selv om ikke alle risikoer er verdt det, vil de aller fleste gi en belønning av en eller annen form, selv om det kan være vanskelig å innse i øyeblikket.
Så mitt råd som psykoterapeut er å risikere å leve livet til fulle. Risiker å føle både det gode og det vanskelige følelsene.
En dag ska vi alla dø…
Alla andra dagar ska vi det inte.
ukjent